Bumpy ride home....

Da sitter jeg og venter på neste fly i Amsterdam, ikke Oslo som planlagt.
Hva skjedde? Jo,nå skal dere høre;

Kl.03.30 sto jeg opp. Litt for å begynne å snu døgnet tilbake samt fordi jeg skulle reise fra hotellet kl.04.45 og det er greit med god tid.
Morten(landslagstreneren) kjørte meg til shuttlebussen, en buss jeg forstod kom til å være en minibuss. Heldigvis var det noen som spurte om jeg skulle være med shuttlebussen, for ellers hadde ikke jeg skjønt at caravellen var bussen som skulle frakte meg og 9 andre til flyplassen litt over 2 timer unna. Kl.07.30 var jeg på plass på flyplassen, og flyet gikk kl.11.15,så ble litt venting. Men jeg fikk lest endel til eksamen,så det gjorde ikke så mye. Deretter var det å fly til NY, en flytur som tok 5 timer. Mitt neste fly, som var samme flyselskap jeg kom med, gikk kun 1 time etter jeg skulle lande,og jeg spurte damen i gaten om det virkelig kom til å gå greit. Hun sa: Jada,ingen problem.Gaten er rett i nærheten, og uansett venter de ekstra på de funksjonshemmede,så du trenger ikke stress.
Ja,tenkte "javel,hvis hun sier det så."
Flyet ankom NY selvsagt 15 forsinket, men jeg visste hvor jeg skulle springe(hadde sett det på kart) og satr realtivt langt fremme i flyet. Når da alle står klare til å gå ut viser det seg at gaten ikke fungerer, og de trenger tid på å reparere den. Jeg blir stresset, så klart. Trettheten etter langreise allerede samt høydetrening i 3 uker kjentes godt mens minuttene gikk og tårene begynte å trille. En flyvertinne kom bort til meg og fikk sjekket om jeg kom til å rekke flyet. Hun fikk roet meg ned med å fortelle at det flyet var forsinket pga uvær,så jeg kunne bare ta det med ro. Etter 45minutter i flyet slapp vi endelig ut og jeg sprang mot gaten min,som lå LANGT i fra, ikke nærme som hun i gaten sa. Mens jeg sprang og nesten hyperventilerte spurte en mann og ei dame i en slik elektrisk bil om jeg ville sitte på til der jeg skulle. Jeg slang meg på og vi suste av gårde til gaten min. Da vi kom frem sto flyet der,men gaten var stengt og de hadde ikke lov til å åpne den igjen. Flyet hadde altså IKKE vært forsinket og de ventet IKKE på funksjonshemmede. Gråtende igjen ble jeg(og en annen som også mistet det flyet)kjørt til skranken der vi kunne ombooke billettene våre. Der lå det folk i køen og SOV, så det gikk tydeligvis ikke så fort, men vi stilte oss der med mål om å komme hjem så fort som mulig. 2-3 minutter etter vi ankom køen kommer hun damen som satt på i den elektriske bilen bort til meg og sa vi måtte bli med henne. Hun syntes så synd på meg og ville at jeg skulle slippe køen som kom til å ta timer, og ende med at jeg måtte ha overnattet i NY.

Etter at hun hadde styrt masse og lenge klarte hun å fikse meg et fly som kun gikk 1 1/2 time etter det jeg mistet, så jeg rakk det akkurat. Min opprinnelige rute var NY- Oslo- Kristiansand (fremme kl.19.15), men nå fikk jeg NY-Amsterdam- Kristiansand og er fremme kl.17.45!!! NICE!!! Mistet fly og kommer frem FØR tiden. HURRA!!!

Jeg var så lykkelig over hjelpen hun ga meg,så jeg fant frem en Norgebadehette og ønsket henne lykke til med svømmingen:) Hun hadde ikke svømte på 20år,men nå måtte hun jo nesten prøve igjen. Hehe...



Med tårer, et tappert smil og et falskt bein jeg viste så godt jeg kunne(må jo prøve å få noen fordeler), så ordnet ALT seg. VANVITTIG DEILIG!!!